onsdag 22 juni 2016
нгддндг
467 4670 4671 4673 4675 4678 4679 46731 467281 467311 4671000 4671400 4673336 4677643 4678300 4678930 467767468 7-467-013-0707 7-467-251-2049 7-467-290-1776 7-467-310-1143 7-467-311-6680 7-467-321-9482 7-467-893-2387 46-700-012781 46-701-300945 46-701-300971 46-701-300972 46-701-300989 46-701-327803 46-701-340334 46-701-340356 46-701-340587 46-701-340621 46-701-340628 46-701-340693 46-701-340721 46-701-340739 46-701-340765 46-701-340768 46-701-344242 46-701-344252 46-701-344265 46-701-344281 46-701-344312 46-701-344434 46-701-344622 46-701-344648 46-701-344653 46-701-344748 46-701-344767 46-701-344832 46-701-344867 46-701-344874 46-701-344922 46-701-344978 46-701-363401 46-701-717001 46-701-797813 46-701-797816 46-701-797846 46-701-797887 46-701-797888 46-701-799510 46-701-799900 46-701-799901 46-701-799998 46-701-968001 46-701-969952 46-703-655776 46-704-568119 46-706-740215 46-707-990011 46-707-990020 46-707-990056 46-709-908093 46-720-500260 46-720-500265 46-720-500286 46-720-844275 46-723-400037 46-723-400085 46-723-400088 46-723-400960 46-723-400961 46-723-400964 46-723-400967 46-726-000008 46-726-000009 46-726-000031 46-726-000096 46-726-420005 46-726-420041 46-726-420095 46-726-999945 46-727-500000 46-727-500044 46-727-500261 46-727-500264 46-727-500270 46-727-512056 46-731-007739 46-731-015529 46-731-022927 46-731-026348 46-731-045660 46-731-045951 46-731-102375 46-731-105565 46-731-114002 46-731-116012 46-731-117807 46-731-120881 46-731-121296 46-731-123075 46-731-123383 46-731-129544 46-731-131304 46-731-141239 46-731-142033 46-731-150289 46-731-152162 46-731-163568 46-731-167796 46-731-175278 46-731-175896 46-731-176210 46-731-176232 46-731-178743 46-731-183574 46-731-186817 46-731-194552 46-731-197834 46-731-210003 46-731-240077 46-731-246303 46-731-247438 46-731-260050 46-731-277977 46-731-293714 46-731-300996 46-731-302302 46-731-331923 46-731-333278 46-731-338931 46-731-352966 46-731-356924 46-731-369776 46-731-393393 46-731-403582 46-731-439609 46-731-468313 46-731-491836 46-731-493917 46-731-497511 46-731-521921 46-731-539343 46-731-542218 46-731-564790 46-731-567073 46-731-588270 46-731-592937 46-731-616728 46-731-651364 46-731-687013 46-731-694794 46-731-701927 46-731-705343 46-731-708553 46-731-712491 46-731-713384 46-731-720027 46-731-720120 46-731-720121 46-731-720236 46-731-720241 46-731-720270 46-731-720283 46-731-720400 46-731-723577 46-731-730042 46-731-731024 46-731-735140 46-731-735372 46-731-747499 46-731-749546 46-731-760147 46-731-760169 46-731-763471 46-731-765394 46-731-768302 46-731-790625 46-731-790829 46-731-801279 46-731-819149 46-731-824399 46-731-842671 46-731-848699 46-731-854627 46-731-854630 46-731-869116 46-731-878795 46-731-881902 46-731-885486 46-731-902057 46-731-918274 46-731-923268 46-731-939279 46-731-940112 46-731-940892 46-731-941753 46-731-944402 46-731-965046 46-731-979766 46-731-995957 46-737-494003 46-737-494533 46-737-499003 46-764-650901 46-764-650902 46-764-790685 46-764-999911 46-764-999994 46-764-999996 46-766-690040 46-766-690096 46-766-690109 46-766-690171 46-767-260001 46-767-299864 46-769-432700 46-769-436010 46-769-439622 46-769-439651 46-769-447011 46-772-252525 46-780-096117 46-780-848941 46-781-518918 46-782-278101 46-782-451887 46-783-031598 46-783-484653 46-784-966698 46-785-013896 46-785-146180 46-785-324947 46-785-620508 46-786-084606 46-786-100576 46-786-870199 46-787-088378 46-787-119158 46-787-347906 46-787-350753 46-787-395784 46-787-453320 46-788-645492 46-789-030178 46-789-265354 46-789-487245 467194253024 467212663654 467246367667 467293989937 467366450903 467401710198 467492464284 467593375547 467785403760 4673433783121 4676315258030 4679099368448 46769150318872
hvernig á að gera forsíðu á ritgerð
Þjálfun í ritun texta er afar mikilvæg, bæði hvað varðar nám og störf. Að tjá
sig í skriflegu máli er áhrifarík leið til að koma skoðunum sínum á framfæri.
Fjölmörg störf gera kröfur um að fólk geti ritað skilmerkilegan texta. Ritun
reynir á margs konar færni. Oft byggist gott ritverk á því að sá sem skrifar það
hafi safnað saman upplýsingum og þekkingu sem hann vinnur úr og setur svo
fram í skriflegu máli. Á þann hátt vinnur höfundur úr upplýsingunum og gerir
þær að sínum. Ritverkið, þótt lítið sé, er því eins konar sköpun þess sem skrifar
og því skapandi ferli.
Einnig má benda á að á tímum mikils upplýsingaflæðis getur skipuleg ritun
verið lykill að þinni eigin þátttöku í upplýsingasamfélaginu og skapað þér leið
til að tjá þig.
Skipta má ritunarferlinu niður í þrjú stig:
• Undirbúningsvinnu
• Ritun frumdraga
• Hreinritun eða fullvinnslu texta
Þegar þú skrifar ritgerðir getur verið gagnlegt að hafa þessi þrjú stig til hlið-
sjónar til að vinna skipulega að ritgerðarvinnunni.
Undirbúningsvinna
Margir eiga erfitt með að koma sér að verki þegar fram undan er ritgerðarverkefni.
Þess vegna er undirbúningsferlið afar mikilvægt við ritgerðarvinnu.
Góður undirbúningur auðveldar okkur tvímælalaust að hefjast handa. Ef þú
ætlar að skrifa langa ritgerð er gott að byrja á gera tímaáætlun eða vinnuskipulag.
Þá skiptir þú vinnunni niður á daga, hugsanlega á vikur ef verkið er
umfangsmikið. Hér á eftir er gagnlegt ferli sem gefur yfirlit yfir hvað góð
ritgerðasmíð felur í sér:
1. Finna lesefni sem tengist ritgerðarefninu, bæði heima og á bókasafni
2. Lesa um efnið
3. Safna hugmyndum – hugstormun
4. Velja úr hugmyndum sem komu fram
5. Afmarka efni ritgerðarinnar
6. Velja vinnuheiti
7. Gera efnisgrind eða beinagrind yfir þætti sem fjallað verður um
8. Gera uppkast
9. Yfirfara og endurbæta
10. Lesa vandlega yfir og huga að uppsetningu og frágangi
Þú getur fylgt þessu vinnuferli í stórum dráttum við gerð ritgerða. Á meðan
þú ert að safna hugmyndum er gott að ræða við aðra, skólafélaga, vini eða
fjölskylduna til að fá hugmyndir. Mundu að punkta þær hjá þér. Vertu
NÁMSGAGNASTOFNUN
óhrædd/ur við að nota hugstormun, þ.e. að skrá niður allt sem þér dettur í
Ritgerðasmíð
NÁMSTÆKNI
hug varðandi efnið. Þú velur síðan úr hugmyndunum og afmarkar efni ritgerðarinnar.
Þá er komið að því að setja niður punkta eða beinagrind að efni
ritgerðarinnar.
Ritun frumdraga
Frumdrögin er þægilegt að vinna í ritvinnsluforriti og láta bara gamminn
geisa, eins og sagt er. Það merkir í raun að þú skrifar frjálst og óþvingað um
efnið, skrifar allt sem þú vilt því að þú átt seinna eftir að breyta, bæta og laga
textann. Á þessu stigi skaltu ekki velta fyrir þér málfræði eða stafsetningu heldur
fyrst og fremst að koma efninu frá þér.
Mörgum reynist vel að skrifa fyrsta uppkast hratt, einkum ef þeir komast á
gott skrið. Það fer auðvitað eftir því hvers konar texta þú ert að skrifa hversu
hratt og frjálslega þú skrifar. Ef það er alveg frjálst, óháð fræðimennsku, getur
þú skrifað frá eigin brjósti. Oft getur þó verið skemmtilegt að nota tilvitnanir
í aðra höfunda. Þær þarf að merkja sérstaklega, þannig að texti sem þú tekur
frá öðrum sé innan gæsalappa eða inndreginn. Taka þarf fram í heimildaskrá
úr hvaða bók heimildin er tekin, eftir hvaða höfund hún er og hver er útgefandi
bókarinnar ásamt útgáfuári.
Ef þú ætlar að skrifa fræðilega ritgerð eða heimildarritgerð er nauðsynlegt að
lesa um efnið áður en þú hefst handa. Mundu að aðgreina þinn texta frá þeim
sem þú tekur beint úr öðrum ritum eins og áður er nefnt. Þegar þú kemst í
góðan vinnuham við ritunina gleymir þú gjarnan stund og stað. Mundu samt
að taka þér hlé inn á milli. Ef þú strandar getur líka verið gott að taka hlé og
hugleiða efnið, ræða um það við aðra, lesa svolítið meira og jafnvel leggja
verkið til hliðar til morguns ef þú hefur tíma. Líttu svo yfir beinagrindina sem
þú gerðir til að halda áfram. Beinagrindin að ritgerðinni getur verið leiðsögn
um kaflaskiptingu. Þegar þú ert að rita frumdrögin getur hentað vel að skrifa
hverja efnisgrein út frá henni eða punktunum sem þú settir niður og huga síð-
ar að tengingu. Nú er komið að hreinritun eða fullvinnslu textans.
Heilræði
Skrifaðu ritgerð með því hugarfari að þú sért að skrifa fyrir einhvern
sem veit ekkert um efnið sem þú ert að skrifa um.
Hreinritun
Nú er komið að því að fara yfir textann með gagnrýnum augum. Sumir rithöfundar
skrifa textann aftur og aftur áður en þeir verða nógu sáttir til að fara
með hann til útgefanda. Það er mikilvægt að vera hæfilega gagnrýninn án
þess að brjóta allt niður sem búið er að skrifa. Tilgangurinn er að endurskoða,
bæta við, hugsanlega færa til málsgreinar, finna betra orðalag og ef til vill að
sleppa hluta textans. Hugaðu vel að kaflaskiptingu, lengd kafla og heiti.
NÁMSGAGNASTOFNUN
Ritgerðasmíð
NÁMSTÆKNI
Stundum þarf að færa efni til ef það á betur heima undir öðru kaflaheiti, jafnvel
bæta við kafla eða bæta efni inn í of stutta kafla. Mun fljótlegra er að gera
þetta ef þú kannt að nota ritvinnsluforrit.
Gagnlegt er að lesa ritgerðina upphátt, þá heyrir þú textann um leið og þú
sérð hann skrifaðan. Þannig beinist athygli þín betur að smáatriðum. Gott er
líka að fá einhvern til að lesa yfir fyrir sig og koma með ábendingar um það
sem betur mætti fara. Farðu vel yfir stafsetningu og notaðu villupúkaforrit eða
fáðu einhvern sem er góður í stafsetningu til að lesa yfir í lokin.
Uppsetning og frágangur
Mikils er um vert að vanda frágang ritgerðar. Á forsíðu setur þú titil ritgerðarinnar,
nafnið þitt, námsgreinina, nafn kennarans og skólann, dagsetningu og
ártal. Dæmi um forsíðu er að finna á myndinni hér að neðan. Ef ritgerðin er
löng er nauðsynlegt að hafa efnisyfirlit. Næst kemur inngangur þar sem þú
kynnir efnið og hvernig þú fjallar um það. Meginmál ritgerðarinnar skiptist
gjarnan í kafla sem þú gefur nöfn eftir efni þeirra. Í lokaorðum er efnið tekið
saman, getið um niðurstöður og þar gerir þú grein fyrir afstöðu þinni og skoð-
unum á efninu.
Ef um heimildaritgerð er að ræða þarf að hafa heimildaskrá aftast. Heimildum
er þá raðað í stafrófsröð eftir höfundum, fornafni höfundar ef hann er íslenskur
en eftirnafni ef um erlendan höfund er að ræða. Á eftir höfundarnafni eru
eftirtalin atriði tilgreind í þessari röð: Útgáfuár,
bókarheiti, útgefandi og því næst
útgáfustaður. Dæmi: Aldís Guðmundsdóttir.
1992. Sálfræði: Vöxtur og þroski. Mál og
menning, Reykjavík.
Mundu að auðkenna texta sem tekinn er
orðréttur úr heimild með gæsalöppum eða
leturbreytingu.
Oft getur farið vel á að hafa ritgerð myndskreytta,
mynd á forsíðu og ef til vill í efnisköflum,
sérstaklega ef um skýringarmyndir
er að ræða. Gættu þess að myndir sem þú
notar séu í tengslum við efnið. Skilaðu ritgerðinni
í möppu og hafðu blöðin sem þú
prentar á hrein og slétt þannig að verkið líti
vel út.
sig í skriflegu máli er áhrifarík leið til að koma skoðunum sínum á framfæri.
Fjölmörg störf gera kröfur um að fólk geti ritað skilmerkilegan texta. Ritun
reynir á margs konar færni. Oft byggist gott ritverk á því að sá sem skrifar það
hafi safnað saman upplýsingum og þekkingu sem hann vinnur úr og setur svo
fram í skriflegu máli. Á þann hátt vinnur höfundur úr upplýsingunum og gerir
þær að sínum. Ritverkið, þótt lítið sé, er því eins konar sköpun þess sem skrifar
og því skapandi ferli.
Einnig má benda á að á tímum mikils upplýsingaflæðis getur skipuleg ritun
verið lykill að þinni eigin þátttöku í upplýsingasamfélaginu og skapað þér leið
til að tjá þig.
Skipta má ritunarferlinu niður í þrjú stig:
• Undirbúningsvinnu
• Ritun frumdraga
• Hreinritun eða fullvinnslu texta
Þegar þú skrifar ritgerðir getur verið gagnlegt að hafa þessi þrjú stig til hlið-
sjónar til að vinna skipulega að ritgerðarvinnunni.
Undirbúningsvinna
Margir eiga erfitt með að koma sér að verki þegar fram undan er ritgerðarverkefni.
Þess vegna er undirbúningsferlið afar mikilvægt við ritgerðarvinnu.
Góður undirbúningur auðveldar okkur tvímælalaust að hefjast handa. Ef þú
ætlar að skrifa langa ritgerð er gott að byrja á gera tímaáætlun eða vinnuskipulag.
Þá skiptir þú vinnunni niður á daga, hugsanlega á vikur ef verkið er
umfangsmikið. Hér á eftir er gagnlegt ferli sem gefur yfirlit yfir hvað góð
ritgerðasmíð felur í sér:
1. Finna lesefni sem tengist ritgerðarefninu, bæði heima og á bókasafni
2. Lesa um efnið
3. Safna hugmyndum – hugstormun
4. Velja úr hugmyndum sem komu fram
5. Afmarka efni ritgerðarinnar
6. Velja vinnuheiti
7. Gera efnisgrind eða beinagrind yfir þætti sem fjallað verður um
8. Gera uppkast
9. Yfirfara og endurbæta
10. Lesa vandlega yfir og huga að uppsetningu og frágangi
Þú getur fylgt þessu vinnuferli í stórum dráttum við gerð ritgerða. Á meðan
þú ert að safna hugmyndum er gott að ræða við aðra, skólafélaga, vini eða
fjölskylduna til að fá hugmyndir. Mundu að punkta þær hjá þér. Vertu
NÁMSGAGNASTOFNUN
óhrædd/ur við að nota hugstormun, þ.e. að skrá niður allt sem þér dettur í
Ritgerðasmíð
NÁMSTÆKNI
hug varðandi efnið. Þú velur síðan úr hugmyndunum og afmarkar efni ritgerðarinnar.
Þá er komið að því að setja niður punkta eða beinagrind að efni
ritgerðarinnar.
Ritun frumdraga
Frumdrögin er þægilegt að vinna í ritvinnsluforriti og láta bara gamminn
geisa, eins og sagt er. Það merkir í raun að þú skrifar frjálst og óþvingað um
efnið, skrifar allt sem þú vilt því að þú átt seinna eftir að breyta, bæta og laga
textann. Á þessu stigi skaltu ekki velta fyrir þér málfræði eða stafsetningu heldur
fyrst og fremst að koma efninu frá þér.
Mörgum reynist vel að skrifa fyrsta uppkast hratt, einkum ef þeir komast á
gott skrið. Það fer auðvitað eftir því hvers konar texta þú ert að skrifa hversu
hratt og frjálslega þú skrifar. Ef það er alveg frjálst, óháð fræðimennsku, getur
þú skrifað frá eigin brjósti. Oft getur þó verið skemmtilegt að nota tilvitnanir
í aðra höfunda. Þær þarf að merkja sérstaklega, þannig að texti sem þú tekur
frá öðrum sé innan gæsalappa eða inndreginn. Taka þarf fram í heimildaskrá
úr hvaða bók heimildin er tekin, eftir hvaða höfund hún er og hver er útgefandi
bókarinnar ásamt útgáfuári.
Ef þú ætlar að skrifa fræðilega ritgerð eða heimildarritgerð er nauðsynlegt að
lesa um efnið áður en þú hefst handa. Mundu að aðgreina þinn texta frá þeim
sem þú tekur beint úr öðrum ritum eins og áður er nefnt. Þegar þú kemst í
góðan vinnuham við ritunina gleymir þú gjarnan stund og stað. Mundu samt
að taka þér hlé inn á milli. Ef þú strandar getur líka verið gott að taka hlé og
hugleiða efnið, ræða um það við aðra, lesa svolítið meira og jafnvel leggja
verkið til hliðar til morguns ef þú hefur tíma. Líttu svo yfir beinagrindina sem
þú gerðir til að halda áfram. Beinagrindin að ritgerðinni getur verið leiðsögn
um kaflaskiptingu. Þegar þú ert að rita frumdrögin getur hentað vel að skrifa
hverja efnisgrein út frá henni eða punktunum sem þú settir niður og huga síð-
ar að tengingu. Nú er komið að hreinritun eða fullvinnslu textans.
Heilræði
Skrifaðu ritgerð með því hugarfari að þú sért að skrifa fyrir einhvern
sem veit ekkert um efnið sem þú ert að skrifa um.
Hreinritun
Nú er komið að því að fara yfir textann með gagnrýnum augum. Sumir rithöfundar
skrifa textann aftur og aftur áður en þeir verða nógu sáttir til að fara
með hann til útgefanda. Það er mikilvægt að vera hæfilega gagnrýninn án
þess að brjóta allt niður sem búið er að skrifa. Tilgangurinn er að endurskoða,
bæta við, hugsanlega færa til málsgreinar, finna betra orðalag og ef til vill að
sleppa hluta textans. Hugaðu vel að kaflaskiptingu, lengd kafla og heiti.
NÁMSGAGNASTOFNUN
Ritgerðasmíð
NÁMSTÆKNI
Stundum þarf að færa efni til ef það á betur heima undir öðru kaflaheiti, jafnvel
bæta við kafla eða bæta efni inn í of stutta kafla. Mun fljótlegra er að gera
þetta ef þú kannt að nota ritvinnsluforrit.
Gagnlegt er að lesa ritgerðina upphátt, þá heyrir þú textann um leið og þú
sérð hann skrifaðan. Þannig beinist athygli þín betur að smáatriðum. Gott er
líka að fá einhvern til að lesa yfir fyrir sig og koma með ábendingar um það
sem betur mætti fara. Farðu vel yfir stafsetningu og notaðu villupúkaforrit eða
fáðu einhvern sem er góður í stafsetningu til að lesa yfir í lokin.
Uppsetning og frágangur
Mikils er um vert að vanda frágang ritgerðar. Á forsíðu setur þú titil ritgerðarinnar,
nafnið þitt, námsgreinina, nafn kennarans og skólann, dagsetningu og
ártal. Dæmi um forsíðu er að finna á myndinni hér að neðan. Ef ritgerðin er
löng er nauðsynlegt að hafa efnisyfirlit. Næst kemur inngangur þar sem þú
kynnir efnið og hvernig þú fjallar um það. Meginmál ritgerðarinnar skiptist
gjarnan í kafla sem þú gefur nöfn eftir efni þeirra. Í lokaorðum er efnið tekið
saman, getið um niðurstöður og þar gerir þú grein fyrir afstöðu þinni og skoð-
unum á efninu.
Ef um heimildaritgerð er að ræða þarf að hafa heimildaskrá aftast. Heimildum
er þá raðað í stafrófsröð eftir höfundum, fornafni höfundar ef hann er íslenskur
en eftirnafni ef um erlendan höfund er að ræða. Á eftir höfundarnafni eru
eftirtalin atriði tilgreind í þessari röð: Útgáfuár,
bókarheiti, útgefandi og því næst
útgáfustaður. Dæmi: Aldís Guðmundsdóttir.
1992. Sálfræði: Vöxtur og þroski. Mál og
menning, Reykjavík.
Mundu að auðkenna texta sem tekinn er
orðréttur úr heimild með gæsalöppum eða
leturbreytingu.
Oft getur farið vel á að hafa ritgerð myndskreytta,
mynd á forsíðu og ef til vill í efnisköflum,
sérstaklega ef um skýringarmyndir
er að ræða. Gættu þess að myndir sem þú
notar séu í tengslum við efnið. Skilaðu ritgerðinni
í möppu og hafðu blöðin sem þú
prentar á hrein og slétt þannig að verkið líti
vel út.
Slik forbereder du deg til jobbintervju
Skaff deg god kjennskap til bedriften:
Finn informasjon på bedriftens hjemmeside.
Det kan også være lurt å lese årsrapporten.
Kjenner du noen i bedriften eller bransjen du kan ta kontakt med?
Du kan også ringe bedriften for å få informasjon, men ikke spør om opplagte ting som du lett kan finne i utlysningsteksten eller på hjemmesiden.
Les gjennom stillingsannonsen, søknaden og CV-en på nytt før intervjuet:
Forbered deg på hvilke spørsmål du kan få under intervjuet og øv deg på svarene du skal gi:
Hvorfor du vil ha denne jobben og hvorfor arbeidsgiver bør velge deg.
Hvordan du vil presentere deg selv.
Forbered deg på hvilke spørsmål du kan få under intervjuet.
Tenk gjennom hva du kan bidra med i bedriften.
Hva er dine sterke og svake sider.
Dersom du har «hull i CV-en» kan det bli et tema. Øv på hva du skal si, snu det til noe positivt, hold det kort og ikke for personlig.
Se også vanlige spørsmål lenger ned på siden.
Selve intervjudagen
Ta med deg notater, CV, søknad, attester og vitnemål til intervjuet. Ha et kopisett arbeidsgiver kan få.
Kle deg ordentlig.
Møt i rett tid.
Husk hvilken avdeling du skal til og hvem som er kontaktperson for stillingen.
Et fast håndtrykk og god blikkontakt gir alltid et godt inntrykk.
Slik kan et intervju foregå
Et intervju varer vanligvis 45-90 minutter.
Du vil møte to til fem personer – de har som regel ulike roller i bedriften.
Enkelte arbeidsgivere intervjuer kandidater i grupper. Det får du vanligvis beskjed om på forhånd slik at du kan forberede deg.
Arbeidsgiver åpner med å fortelle om bedriften og den ledige jobben.
Dersom det er informasjon du på forhånd ikke har fått svar på, kan du spørre om dette under intervjuet. Du kan spørre om arbeidsoppgaver, utviklingsmuligheter og arbeidsmiljø.
Noen ganger kan du bli spurt om å gjennomføre en personlighetstest.
Du presenterer deg, og arbeidsgiver stiller deg spørsmål. Under finner du noen av de spørsmålene det er vanlig å stille under et intervju. Du kan også få andre spørsmål. Du bør på forhånd ha tenkt gjennom hvordan du vil svare.
Vanlige spørsmål:
Hvorfor søkte du på denne jobben?
Hva har du arbeidet med tidligere?
Hvorfor sluttet du i din tidligere jobb? Ikke snakk negativt om tidligere arbeidsgivere.
Hvilke sterke sider har du i en arbeidssituasjon?
Hva gjorde du i den perioden som mangler beskrivelse i CV-en?
Foretrekker du å jobbe selvstendig eller i team?
Hvordan jobber du under tidspress?
Liker du best faste rutiner, eller foretrekker du nye oppgaver hyppig?
Hvilke arbeidsoppgaver trives du best med?
Hvilke arbeidsoppgaver trives du minst med?
Hva er det mest positive og negative du kan si om deg selv?
Hvorfor bør vi ansette akkurat deg?
Hva kan du bidra med i denne jobben og i arbeidsmiljøet?
Hva tror du kan bli vanskelig i denne jobben?
På hvilken måte sier du fra hvis du er uenig i noe i en arbeidssituasjon?
Hva ser du for deg at du jobber med om fem år?
Fortell om familien din.
Etter intervjuet
Du kan ringe etter cirka 14 dager hvis du ikke har hørt noe fra arbeidsgiver.
Du kan kontakte den som intervjuet deg og spørre om hvorfor du ikke fikk jobben. Aksepter svaret du får og vær høflig.
Ikke mist motet selv om du ikke fikk jobben. Glem ikke at når du er ble innkalt til intervju, så anså arbeidsgiver deg som kvalifisert til stillingen. Det er god trening i å gå på intervju. Du kan ha gjort et flott inntrykk selv om du ikke fikk jobben.
Finn informasjon på bedriftens hjemmeside.
Det kan også være lurt å lese årsrapporten.
Kjenner du noen i bedriften eller bransjen du kan ta kontakt med?
Du kan også ringe bedriften for å få informasjon, men ikke spør om opplagte ting som du lett kan finne i utlysningsteksten eller på hjemmesiden.
Les gjennom stillingsannonsen, søknaden og CV-en på nytt før intervjuet:
Forbered deg på hvilke spørsmål du kan få under intervjuet og øv deg på svarene du skal gi:
Hvorfor du vil ha denne jobben og hvorfor arbeidsgiver bør velge deg.
Hvordan du vil presentere deg selv.
Forbered deg på hvilke spørsmål du kan få under intervjuet.
Tenk gjennom hva du kan bidra med i bedriften.
Hva er dine sterke og svake sider.
Dersom du har «hull i CV-en» kan det bli et tema. Øv på hva du skal si, snu det til noe positivt, hold det kort og ikke for personlig.
Se også vanlige spørsmål lenger ned på siden.
Selve intervjudagen
Ta med deg notater, CV, søknad, attester og vitnemål til intervjuet. Ha et kopisett arbeidsgiver kan få.
Kle deg ordentlig.
Møt i rett tid.
Husk hvilken avdeling du skal til og hvem som er kontaktperson for stillingen.
Et fast håndtrykk og god blikkontakt gir alltid et godt inntrykk.
Slik kan et intervju foregå
Et intervju varer vanligvis 45-90 minutter.
Du vil møte to til fem personer – de har som regel ulike roller i bedriften.
Enkelte arbeidsgivere intervjuer kandidater i grupper. Det får du vanligvis beskjed om på forhånd slik at du kan forberede deg.
Arbeidsgiver åpner med å fortelle om bedriften og den ledige jobben.
Dersom det er informasjon du på forhånd ikke har fått svar på, kan du spørre om dette under intervjuet. Du kan spørre om arbeidsoppgaver, utviklingsmuligheter og arbeidsmiljø.
Noen ganger kan du bli spurt om å gjennomføre en personlighetstest.
Du presenterer deg, og arbeidsgiver stiller deg spørsmål. Under finner du noen av de spørsmålene det er vanlig å stille under et intervju. Du kan også få andre spørsmål. Du bør på forhånd ha tenkt gjennom hvordan du vil svare.
Vanlige spørsmål:
Hvorfor søkte du på denne jobben?
Hva har du arbeidet med tidligere?
Hvorfor sluttet du i din tidligere jobb? Ikke snakk negativt om tidligere arbeidsgivere.
Hvilke sterke sider har du i en arbeidssituasjon?
Hva gjorde du i den perioden som mangler beskrivelse i CV-en?
Foretrekker du å jobbe selvstendig eller i team?
Hvordan jobber du under tidspress?
Liker du best faste rutiner, eller foretrekker du nye oppgaver hyppig?
Hvilke arbeidsoppgaver trives du best med?
Hvilke arbeidsoppgaver trives du minst med?
Hva er det mest positive og negative du kan si om deg selv?
Hvorfor bør vi ansette akkurat deg?
Hva kan du bidra med i denne jobben og i arbeidsmiljøet?
Hva tror du kan bli vanskelig i denne jobben?
På hvilken måte sier du fra hvis du er uenig i noe i en arbeidssituasjon?
Hva ser du for deg at du jobber med om fem år?
Fortell om familien din.
Etter intervjuet
Du kan ringe etter cirka 14 dager hvis du ikke har hørt noe fra arbeidsgiver.
Du kan kontakte den som intervjuet deg og spørre om hvorfor du ikke fikk jobben. Aksepter svaret du får og vær høflig.
Ikke mist motet selv om du ikke fikk jobben. Glem ikke at når du er ble innkalt til intervju, så anså arbeidsgiver deg som kvalifisert til stillingen. Det er god trening i å gå på intervju. Du kan ha gjort et flott inntrykk selv om du ikke fikk jobben.
Skriv en god jobbsøknad
Bruk jobblogg, da har du god oversikt over hvilke jobber du har søkt på.
Jobbsøknaden er førsteinntrykket arbeidsgiveren får av deg, og arbeidsgiveren skal få lyst til å møte akkurat deg.
Søknaden skal være et direkte svar på stillingsannonsen. Les derfor teksten nøye og se hva arbeidsgiveren spør etter.
En søknad bør bestå av en innledning, en hoveddel og avslutning. Her får du tips til hva du bør legge vekt på:
Innledning
Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person.
Hoveddel
Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiver. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på.
Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben.
Vis at du kjenner til bransjen / bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben.
Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner.
Avslutning
En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiver om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon.
Eksempler på søknader
På cvnerden.no, uio.no og unginfo.no finner du eksempler på hvordan du kan skrive søknader som passer til utlysningsteksten.
En søknad er personlig, så selv om du finner gode oppskrifter må du finne din egen stil.
Sjekkpunkter før du sender søknaden og CV-en
Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på.
Les gjennom søknaden din. Er den overbevisende? Be noen du kjenner å lese gjennom.
Søknaden skal være ryddig i form og innhold.
Søknaden bør ikke være lengre enn en side.
Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter og for mye detaljer.
Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en.
Har du merket søknaden med riktig referansenummer, hvis annonsen inneholder referansenummer?
Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk.
Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiver har bedt om det?
Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen.
Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.
Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiver og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen.
Åpen søknad
Du kan sende en jobbsøknad selv om arbeidsgiver ikke har lyst ut noen ledig jobb. Dette kalles en åpen søknad (se eksempel på uio.no). Det er flere grunner til at det kan være lurt å sende en åpen søknad:
Arbeidsgiveren kan ha behov for folk, men har ikke hatt tid til eller ønske om å lyse ut stillingen.
Hvis du ikke får jobb der og da, beholder kanskje arbeidsgiver søknaden din til senere. Mange bedrifter lagrer åpne søknader.
Kanskje tipser arbeidsgiveren andre arbeidsgivere om deg.
Slik kan du gjøre det:
Finn informasjon om aktuelle arbeidsgivere på bedriftenes nettsider, gulesider.no og gjennom nettverket ditt.
Møt opp hos bedriften og lever en åpen søknad. Spør om å få en kort prat med sjefen eller en annen person som kan være aktuell.
Du kan også sende en åpen søknad, og ta kontakt etterpå.
Skal du legge ved bilde?
Hvis du velger å legge ved bilde, må du være oppmerksom på at bildet blir en viktig del av arbeidsgivers førsteinntrykk. Bruk et presentabelt og nøytralt portrettfoto.
Jobbsøknaden er førsteinntrykket arbeidsgiveren får av deg, og arbeidsgiveren skal få lyst til å møte akkurat deg.
Søknaden skal være et direkte svar på stillingsannonsen. Les derfor teksten nøye og se hva arbeidsgiveren spør etter.
En søknad bør bestå av en innledning, en hoveddel og avslutning. Her får du tips til hva du bør legge vekt på:
Innledning
Fortell i en setning eller to hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, og hvorfor du mener du er rett person.
Hoveddel
Få fram hvorfor bakgrunnen din gjør deg til en særlig interessant kandidat for arbeidsgiver. Bruk gjerne eksempler på aktuelle erfaringer som er relevante for jobben du søker på.
Fortell om personlige egenskaper du har som er relevante for jobben.
Vis at du kjenner til bransjen / bedriften og har forstått hvilke krav som stilles til deg i jobben.
Legg vekt på det du kan, ikke hva du eventuelt mangler av kvalifikasjoner.
Avslutning
En kort og god avslutning oppsummerer og trekker trådene sammen. Her kan du gjerne kort gjenta hvorfor du vil ha akkurat denne jobben. Fortell at du er svært motivert for oppgavene og overbevis arbeidsgiver om at du vil være et trygt og godt valg. Du bør også opplyse om når du kan begynne og at du gjerne vil møte til intervju. Opplys om din kontaktinformasjon.
Eksempler på søknader
På cvnerden.no, uio.no og unginfo.no finner du eksempler på hvordan du kan skrive søknader som passer til utlysningsteksten.
En søknad er personlig, så selv om du finner gode oppskrifter må du finne din egen stil.
Sjekkpunkter før du sender søknaden og CV-en
Skriv en ny søknad til hver jobb du søker. Du kan godt bruke de samme formuleringene, men søknaden må tilpasses hver nye stilling du søker på.
Les gjennom søknaden din. Er den overbevisende? Be noen du kjenner å lese gjennom.
Søknaden skal være ryddig i form og innhold.
Søknaden bør ikke være lengre enn en side.
Skriv enkelt og naturlig, unngå selvfølgeligheter og for mye detaljer.
Faktainformasjon om studiepoeng og kurskoder hører hjemme i CV-en.
Har du merket søknaden med riktig referansenummer, hvis annonsen inneholder referansenummer?
Les korrektur og sjekk at bedriften og navnet på kontaktpersonen er skrevet riktig. Skrivefeil gir et dårlig inntrykk.
Har du lagt ved attesterte kopier av vitnemål og attester, hvis arbeidsgiver har bedt om det?
Det er vanlig å levere søknaden elektronisk via rekrutteringsverktøy eller e-post. Du kan ta bilde av vedleggene med mobilen.
Hvis du sender søknaden i posten må du sørge for at konvolutten er merket slik det står i annonsen.
Hvis du ikke har hørt noe innen 2-3 uker etter søknadsfristen, kan du kontakte arbeidsgiver og høre hvor langt de har kommet i ansettelsesprosessen.
Åpen søknad
Du kan sende en jobbsøknad selv om arbeidsgiver ikke har lyst ut noen ledig jobb. Dette kalles en åpen søknad (se eksempel på uio.no). Det er flere grunner til at det kan være lurt å sende en åpen søknad:
Arbeidsgiveren kan ha behov for folk, men har ikke hatt tid til eller ønske om å lyse ut stillingen.
Hvis du ikke får jobb der og da, beholder kanskje arbeidsgiver søknaden din til senere. Mange bedrifter lagrer åpne søknader.
Kanskje tipser arbeidsgiveren andre arbeidsgivere om deg.
Slik kan du gjøre det:
Finn informasjon om aktuelle arbeidsgivere på bedriftenes nettsider, gulesider.no og gjennom nettverket ditt.
Møt opp hos bedriften og lever en åpen søknad. Spør om å få en kort prat med sjefen eller en annen person som kan være aktuell.
Du kan også sende en åpen søknad, og ta kontakt etterpå.
Skal du legge ved bilde?
Hvis du velger å legge ved bilde, må du være oppmerksom på at bildet blir en viktig del av arbeidsgivers førsteinntrykk. Bruk et presentabelt og nøytralt portrettfoto.
Slik lager du en god CV
Finn ut hvilken informasjon som er viktig for arbeidsgiveren du søker jobb hos. Det viktigste du gjør i en CV er å få frem den informasjonen som er relevant for jobben du søker på.
Det betyr at du må tilpasse CV-en, for eksempel fjerne en setning og føye til en annen. Forklar ordentlig hva du har gjort i tidligere jobber som er relevant for søknaden og bruk eksempler og aktivt språk.
Ofte må du registrere en digital CV (for eksempel Webcruiter, Easycruit) når du søker jobber. Du kan også legge ved en vanlig CV sammen med den digitale – mange
Det betyr at du må tilpasse CV-en, for eksempel fjerne en setning og føye til en annen. Forklar ordentlig hva du har gjort i tidligere jobber som er relevant for søknaden og bruk eksempler og aktivt språk.
Ofte må du registrere en digital CV (for eksempel Webcruiter, Easycruit) når du søker jobber. Du kan også legge ved en vanlig CV sammen med den digitale – mange
Hvor begynner du jobbjakten
Sjekk ledige jobber på nav.no. Her finner du landets mest fullstendige oversikt over ledige stillinger.
Registrer deg på nav.no. Da blir du tilgjengelig for søk fra arbeidsgivere, og profilen din kan matches mot ledige stillinger i NAVs stillingsbase. Gå til registrering.
Se andre stillingsportaler.
Gå inn på sidene til aktuelle bedrifter, mange annonserer ledige stillinger der.
Oppsøk arbeidsgivere direkte og/eller send presentasjonsbrev eller åpen søknad. Mange stillinger blir ikke annonsert.
Delta på NAVs jobbmesser. Her møter du arbeidsgivere direkte.
Bruk nettverket ditt (familie, venner, bekjente). Hvis du er komfortabel med det, kan du også bruke sosiale medier som Facebook og LinkedIn og fortelle at du er på utkikk etter jobb.
Kontakt vikarbyråer og bemanningsselskaper. En midlertidig jobb kan være et godt alternativ, også hvis du er permittert eller deltidsansatt.
Følg med i aviser og tidsskrifter.
Bruk gule sider til å finne gode oversikter over bransjer og regioner, og kontakt arbeidsgivere direkte.
Delta på karrieredagene som mange høyskoler og universiteter arrangerer.
Hvordan finner arbeidsgiver deg?
Søk på utlyste jobber.
Registrer CV-en din på nav.no. Da er det enkelt for arbeidsgivere å ta kontakt med deg. Du kan bruke denne tjenesten uten å være bruker hos NAV. Registreringen gir ikke rett til å søke om stønader fra NAV.
Hvis du er arbeidsledig, trenger bistand fra NAV og skal søke om dagpenger eller annen økonomisk støtte må du registrere deg på Ditt NAV. Her får du din egen side der du kan oppdatere CVen, motta henvendelser fra arbeidsgivere og be om å få nye stillingsannonser sendt direkte til deg.
Legg ut CVen din også i andre CV-baser.
Send en åpen søknad. Selv om bedriften ikke har lyst ut noen ledig stilling kan du sende en åpen søknad. Her forteller du at du er interessert i å jobbe i bedriften. Det gjør arbeidsgiver oppmerksom på deg, og de kan ta kontakt dersom det blir noe ledig. Mange bedrifter lagrer slike åpne søknader.
Stadig flere arbeidsgivere bruker sosiale medier som LinkedIn når de søker etter medarbeidere. Her kan du også ta direkte kontakt med arbeidsgivere med profilen din som CV.
Ring eller oppsøk arbeidsgivere direkte og spør etter jobb.
Jobbe som vikar
Det er mange gode grunner til å ta en vikarjobb:
Et vikariat kan føre til fast jobb.
Det finnes flere midlertidige jobber enn faste jobber.
Du får arbeidserfaring og får prøvd deg i arbeidslivet.
Det er lettere å få en ny jobb når du allerede er i arbeid.
Jobb i utlandet
På nav.no finner du ledige jobber i EØS og resten av verden
Se tips og råd om jobbsøk i utlandet
Du finner mange ledige jobber hvis du er villig til å flytte / skifte bransje:
Jobb i en ny bransje gir deg ny kunnskap, et nytt og større nettverk og nye venner.
Det er lettere å få ny jobb dersom du allerede er i jobb.
Arbeidsgivere ser ofte svært positivt på folk som er villig til å flytte på seg. Det viser at du har sterk motivasjon for jobben og er villig til å stå på.
Å jobbe på et nytt sted kan være en nyttig erfaring i en periode, dersom du senere vil søke jobber på hjemstedet.
Registrer deg på nav.no. Da blir du tilgjengelig for søk fra arbeidsgivere, og profilen din kan matches mot ledige stillinger i NAVs stillingsbase. Gå til registrering.
Se andre stillingsportaler.
Gå inn på sidene til aktuelle bedrifter, mange annonserer ledige stillinger der.
Oppsøk arbeidsgivere direkte og/eller send presentasjonsbrev eller åpen søknad. Mange stillinger blir ikke annonsert.
Delta på NAVs jobbmesser. Her møter du arbeidsgivere direkte.
Bruk nettverket ditt (familie, venner, bekjente). Hvis du er komfortabel med det, kan du også bruke sosiale medier som Facebook og LinkedIn og fortelle at du er på utkikk etter jobb.
Kontakt vikarbyråer og bemanningsselskaper. En midlertidig jobb kan være et godt alternativ, også hvis du er permittert eller deltidsansatt.
Følg med i aviser og tidsskrifter.
Bruk gule sider til å finne gode oversikter over bransjer og regioner, og kontakt arbeidsgivere direkte.
Delta på karrieredagene som mange høyskoler og universiteter arrangerer.
Hvordan finner arbeidsgiver deg?
Søk på utlyste jobber.
Registrer CV-en din på nav.no. Da er det enkelt for arbeidsgivere å ta kontakt med deg. Du kan bruke denne tjenesten uten å være bruker hos NAV. Registreringen gir ikke rett til å søke om stønader fra NAV.
Hvis du er arbeidsledig, trenger bistand fra NAV og skal søke om dagpenger eller annen økonomisk støtte må du registrere deg på Ditt NAV. Her får du din egen side der du kan oppdatere CVen, motta henvendelser fra arbeidsgivere og be om å få nye stillingsannonser sendt direkte til deg.
Legg ut CVen din også i andre CV-baser.
Send en åpen søknad. Selv om bedriften ikke har lyst ut noen ledig stilling kan du sende en åpen søknad. Her forteller du at du er interessert i å jobbe i bedriften. Det gjør arbeidsgiver oppmerksom på deg, og de kan ta kontakt dersom det blir noe ledig. Mange bedrifter lagrer slike åpne søknader.
Stadig flere arbeidsgivere bruker sosiale medier som LinkedIn når de søker etter medarbeidere. Her kan du også ta direkte kontakt med arbeidsgivere med profilen din som CV.
Ring eller oppsøk arbeidsgivere direkte og spør etter jobb.
Jobbe som vikar
Det er mange gode grunner til å ta en vikarjobb:
Et vikariat kan føre til fast jobb.
Det finnes flere midlertidige jobber enn faste jobber.
Du får arbeidserfaring og får prøvd deg i arbeidslivet.
Det er lettere å få en ny jobb når du allerede er i arbeid.
Jobb i utlandet
På nav.no finner du ledige jobber i EØS og resten av verden
Se tips og råd om jobbsøk i utlandet
Du finner mange ledige jobber hvis du er villig til å flytte / skifte bransje:
Jobb i en ny bransje gir deg ny kunnskap, et nytt og større nettverk og nye venner.
Det er lettere å få ny jobb dersom du allerede er i jobb.
Arbeidsgivere ser ofte svært positivt på folk som er villig til å flytte på seg. Det viser at du har sterk motivasjon for jobben og er villig til å stå på.
Å jobbe på et nytt sted kan være en nyttig erfaring i en periode, dersom du senere vil søke jobber på hjemstedet.
Du skal søke jobb og vet kanskje ikke helt hvor du skal begynne?
Når du skal søke jobb, er det viktig at du har tenkt gjennom hva du kan; hvilken kompetanse du har. Det er mange måter å finne ledige jobber på, og det kan være lurt å tenke utradisjonelt. Bruk tid på å lage en god CV og jobbsøknad. Det kan øke sjansen for at du blir innkalt til intervju. Det er også viktig at du forbereder deg godt når du skal i jobbintervju.
Mer om dette, og andre tips og råd om å søke jobb, finner du i høyremenyen.
Mer om dette, og andre tips og råd om å søke jobb, finner du i høyremenyen.
Ta bort Facebook-konto – steg för steg
Du är inte den första som har tänkt den tanken. Varje vecka får jag frågor från kompisar och vänner om jag vet hur man tar bort sin Facebook. Det hela är väldigt enkelt.
Ta bort eller inaktivera?
Till att börja med skiljer Facebook på att ta bort sitt konto och att inaktivera det. När du inaktiverar ett Facebook-konto döljs din profil och all information associerad till dig på direkten. Ingen kan söka efter dig, eller i alla fall hitta dig, och ingen kan heller se saker som du är ägare av. Däremot kan du när som helst komma tillbaka till tjänsten utan att du har förlorat någonting. Facebook fortsätter alltså att lagra din information, den kan dock inte ses av någon annan användare.
Om du tar bort ditt Facebook-konto permanent kan du aldrig få tillbaka åtkomsten till ditt konto. All information om dig, ditt konto och dina relationer tas bort. I detta inkluderas de viktigaste uppgifterna som namn, e-post och adress. Bilder och annan media kan ligga kvar på Facebooks servrar på grund av tekniska anledningar, men är helt otillgängligt för andra.
I inget av fallen använder Facebook något material som du valt att lägga upp på tjänsten.
Tänk dig noga för innan du permanent tar bort ditt Facebook-konto. Det går inte att ångra sig. Nedan följer en steg-för-steg-guide i hur du inaktiverar ditt konto, och hur du permanent tar bort det.
Inaktivera ditt Facebook-konto
1. Öppna menyn ”Konto” i det övre högra hörnet när du loggat in på Facebook
2. Välj ”Kontoinställningar”
3. Klicka på ”Säkerthet” i menyn till vänster
4. Klicka på ”Inaktivera kontot” längst ner på sidan
5. Fyll i formuläret och klicka på ”Bekräfta”
Ta bort ditt Facebook-konto permanent
1. Logga in på DITT Facebook-konto
2. Besök denna länk och klicka på ”Skicka”
Men kom ihåg: tänk dig för både en, två och tre gånger innan du tar bort ditt Facebook-konto. Egentligen finns det inte så många anledningar att ta bort det helt, eftersom resultatet blir detsamma utåt.
Men vill du inte att Facebook ska ha all information om dig, och värnar om din integritet, kanske det är bra att ta bort det helt. Vem vet vad dagens storföretag egentligen gör med alla sina personuppgifter…
http://blogg.jdahl.se/
Ta bort eller inaktivera?
Till att börja med skiljer Facebook på att ta bort sitt konto och att inaktivera det. När du inaktiverar ett Facebook-konto döljs din profil och all information associerad till dig på direkten. Ingen kan söka efter dig, eller i alla fall hitta dig, och ingen kan heller se saker som du är ägare av. Däremot kan du när som helst komma tillbaka till tjänsten utan att du har förlorat någonting. Facebook fortsätter alltså att lagra din information, den kan dock inte ses av någon annan användare.
Om du tar bort ditt Facebook-konto permanent kan du aldrig få tillbaka åtkomsten till ditt konto. All information om dig, ditt konto och dina relationer tas bort. I detta inkluderas de viktigaste uppgifterna som namn, e-post och adress. Bilder och annan media kan ligga kvar på Facebooks servrar på grund av tekniska anledningar, men är helt otillgängligt för andra.
I inget av fallen använder Facebook något material som du valt att lägga upp på tjänsten.
Tänk dig noga för innan du permanent tar bort ditt Facebook-konto. Det går inte att ångra sig. Nedan följer en steg-för-steg-guide i hur du inaktiverar ditt konto, och hur du permanent tar bort det.
Inaktivera ditt Facebook-konto
1. Öppna menyn ”Konto” i det övre högra hörnet när du loggat in på Facebook
2. Välj ”Kontoinställningar”
3. Klicka på ”Säkerthet” i menyn till vänster
4. Klicka på ”Inaktivera kontot” längst ner på sidan
5. Fyll i formuläret och klicka på ”Bekräfta”
Ta bort ditt Facebook-konto permanent
1. Logga in på DITT Facebook-konto
2. Besök denna länk och klicka på ”Skicka”
Men kom ihåg: tänk dig för både en, två och tre gånger innan du tar bort ditt Facebook-konto. Egentligen finns det inte så många anledningar att ta bort det helt, eftersom resultatet blir detsamma utåt.
Men vill du inte att Facebook ska ha all information om dig, och värnar om din integritet, kanske det är bra att ta bort det helt. Vem vet vad dagens storföretag egentligen gör med alla sina personuppgifter…
http://blogg.jdahl.se/
Stockholms stad nöjda med Eurovision Song Contest: Enormt engagemang gjorde musikfest magisk
Vi har ett resultat! Stockholms stad har stått som arrangör av den 61:a upplagan av Eurovision Song Contest på uppdrag av SVT. Den nästan två veckor långa evenemangsperioden har engagerat stockholmare och hitresta som njutit av festligheterna; Eurovision Village i Kungsträdgården har haft inte mindre än 1,5 miljoner besök.
- Många har arbetat hårt för att förverkliga visionen om ett magiskt evenemang i Stockholm. Vi är överväldigade av det positiva gensvar vi fått på vårt värdskap; från såväl inbitna Eurovision-fans, artister, journalister, volontärer som stockholmare och turister, säger Jesper Ackinger, projektchef Eurovison Song Contest i Stockholm.
I juli 2015 blev det klart att SVT valt ut Stockholm som värdstad. En projektorganisation skapades snabbt och på tio månader har ett av världens största evenemang planerats och nu också genomförts. Det har krävt samarbeten utöver det vanligta och ett stort engagemang.
Eurovision i Stockholm i siffror:
1,5 miljoner besök i Eurovision Village
12 000 personer har ackrediterats för att arbeta med evenemanget (inklusive press, fans och volontärer)
6 000 vattenflaskor har delats ut till bland andra volontärer och journalister
2 500 bakverk bjöds på av Stockholms stad under Swedish Fika den 8 maj
2 500 fans köpte biljett för exklusivt tillträde till EuroClub
2 000 journalister från 73 länder i presscentret
475 volontärer har bidragit
65 ton väger scenkonstruktionen i Globen, det motsvarar 52 medelstora bilar
50 kommunikatörer har servat journalister i presscentret
42 tävlande länders flaggor hissades framför Kungliga slottet i en flaggceremoni
8,5 meter hög nedräkningsklocka på Norrmalmstorg
6 spelande övergångsställen
5 sjungande tunnlar
1 ny vinnare.
FAKTA
Stockholms stad har stått som arrangör av Eurovision Song Contest på uppdrag av SVT och EBU.
Staden har ansvarat för:
arenaproduktionen – alla fyra arenor i Globenområdet har använts (SGA är leverantör)
kringevenemang som festivalen Eurovision Village i Kungsträdgården, EuroClub och Euro Fan Café på Skeppsbron, Eurovision i dina kvarter på fem platser i Stockholm samt invigningsceremonier som flaggceremoni och fest i Stadshuset
logistik när det gäller boende och transporter för alla deltagande länder och journalister
säkerhet och trygghet för alla delar av Eurovision Song Contest
värdskap –475volontärer
presscenter för cirka 2 000 journalister
City Dressing –staden har klätts med årets Eurovision-symbol, den magiska blomman
Trafiklogistik och extra städning.
För mer information kontakta:
Ann-Charlotte Jönsson, Head of Press Eurovision Song Contest, 08-508 28550, esc_press@stockholm.se
http://press.stockholmbusinessregion.se/
- Många har arbetat hårt för att förverkliga visionen om ett magiskt evenemang i Stockholm. Vi är överväldigade av det positiva gensvar vi fått på vårt värdskap; från såväl inbitna Eurovision-fans, artister, journalister, volontärer som stockholmare och turister, säger Jesper Ackinger, projektchef Eurovison Song Contest i Stockholm.
I juli 2015 blev det klart att SVT valt ut Stockholm som värdstad. En projektorganisation skapades snabbt och på tio månader har ett av världens största evenemang planerats och nu också genomförts. Det har krävt samarbeten utöver det vanligta och ett stort engagemang.
Eurovision i Stockholm i siffror:
1,5 miljoner besök i Eurovision Village
12 000 personer har ackrediterats för att arbeta med evenemanget (inklusive press, fans och volontärer)
6 000 vattenflaskor har delats ut till bland andra volontärer och journalister
2 500 bakverk bjöds på av Stockholms stad under Swedish Fika den 8 maj
2 500 fans köpte biljett för exklusivt tillträde till EuroClub
2 000 journalister från 73 länder i presscentret
475 volontärer har bidragit
65 ton väger scenkonstruktionen i Globen, det motsvarar 52 medelstora bilar
50 kommunikatörer har servat journalister i presscentret
42 tävlande länders flaggor hissades framför Kungliga slottet i en flaggceremoni
8,5 meter hög nedräkningsklocka på Norrmalmstorg
6 spelande övergångsställen
5 sjungande tunnlar
1 ny vinnare.
FAKTA
Stockholms stad har stått som arrangör av Eurovision Song Contest på uppdrag av SVT och EBU.
Staden har ansvarat för:
arenaproduktionen – alla fyra arenor i Globenområdet har använts (SGA är leverantör)
kringevenemang som festivalen Eurovision Village i Kungsträdgården, EuroClub och Euro Fan Café på Skeppsbron, Eurovision i dina kvarter på fem platser i Stockholm samt invigningsceremonier som flaggceremoni och fest i Stadshuset
logistik när det gäller boende och transporter för alla deltagande länder och journalister
säkerhet och trygghet för alla delar av Eurovision Song Contest
värdskap –475volontärer
presscenter för cirka 2 000 journalister
City Dressing –staden har klätts med årets Eurovision-symbol, den magiska blomman
Trafiklogistik och extra städning.
För mer information kontakta:
Ann-Charlotte Jönsson, Head of Press Eurovision Song Contest, 08-508 28550, esc_press@stockholm.se
http://press.stockholmbusinessregion.se/
Prenumerera på:
Kommentarer (Atom)